TEST

(26.mar.200914:05)
TEST

Kurderne må få bli

(22.aug.200813:20)
I en rekke artikler har Bergens Tidende satt søkelys på de kurdiske asysøkerne fra Nord-Irak som for rundt åtte år siden fikk midlertidig opphold uten rett på familiegjeforening (MUF). I 2005 ga UDI opphold til 197 av kurderne. Oppholstillatelsen skulle vise seg å være i strid med de politiske retningslinjene fra departementet, og det som skulle bli den såkalte UDI-skandalen førte blant annet til at daværende UDI-direktør Manuel Ramin Osmundsen trakk seg. For kurderne betydde det at søknadene deres måtte behandles på nytt. Foreløpig ser det ut til at de fleste nå får avslag.

Uavhengig av hva man måtte mene om hvor liberal eller restriktiv asylpolitikk Norge bør føre, vil nok alle være enige i at alle søkere skal behandles likt basert på det gjeldende regelverket. Noe annet ville undergravd hele asylinstituttet. Likevel mener jeg at det ikke er tvil om at disse 197 kurderne må få permanent opphold.

Det spesielle i denne saken er at det er norske myndigheter ved UDI og ulike norske politikere med markeringsbehov som har sørget for at disse menneskene snart har ventet i 10 år på å få en endelig behandling av deres søknad. Dette er en skandale mye større enn UDI-skandalen, og den rammer nær 200 uskyldige ofre. Dessuten fikk de på et gitt tidspunkt innvilget opphold i Norge. Derfor er argumentet om at oppholstillatelse for disse kan skape presedens i beste fall bygget på uvitenhet.

Norske myndigheter har påført mennesker som har måttet flykte fra sine familier og hjem en enorm byrde ved å vingle i denne saken. Alle skjønner at slike påkjenninger tærer på folks psyke. I tillegg har de fleste kurderne det her er snakk om mange og nære kontakter i Norge, mange har jobb og snakker språket flytende. BT kunne mandag fortelle om Choman, en kurdisk flyktning med en datter i Norge, som har fått avslag. Han har jobbet og betalt sin skatt. Men i følge UDI er ikke dette god nok tilknytting til landet for å få opphold. Det han på grunn av norske myndigheters feilbehandling har måttet gå i gjennom disse ni årene er heller ikke grunn god nok til å gi opphold av menneskelige hensyn, i følge UDI.

Jussprofessor Hans Petter Graver, som ledet utvalget som ledet til UDI-skandalen, mener nå at kurderne må få bli: "Disse menneskene er blitt rammet av en lang historie av politisk og administrativ beslutningsvegring, maktkamp og demonstrasjonsbehov".

197 kurdere har vært gjennom en umenneskelig påkjenning på grunn av forhold i hjemlandet og på grunn av norske myndigheter. Det er på tide vi som medmennesker tar ansvar og gir dem livet og verdigheten tilbake.

Kameratslig hilsen,
Roger Valhammer
Fylkessekretær i AUF i Hordaland

Tverrpolitisk samling for bymiljøet

(16.jun.200812:30)
stein ove

Ungdommen i Bergen vil ha handlekraft i klimaspørsmålet.

Det er ikke særlig ofte at AUF og de borgerlige ungdomsorganisasjonene står sammen og smiler og er enige, men i Bergens Tidende i helgen kunne man lese om et av unntakene som bekrefter regelen. Bergen AUF tok i vår initiativ til å samle ungdomspartiene i Bergen til samtaler om hva man kunne enes om i vår tids viktigste spørsmål: klimautfordringen. KrFU, Unge Venstre, Senterungdommen og Sosialistisk Ungdom ble med hele veien, og sammen med AUF presenterte de en åttepunktsliste og en kronikk med fellesforslag som kan få fart på miljøprofilen i vestlandshovedstaden.

Det er positivt at unge mennesker ser forbi partiskillene i et så viktig spørsmål, et spørsmål som kaller på varige og tunge løft som krever stor oppbakning fra hele partiskalaen. Verden venter ikke, og det er også det underskriverne har tatt konsekvensene av. Synd er det likevel at tre av organisasjonene som har aktive lag i Bergen ikke ønkset å være med. Unge Høyre, Rød Ungdom og Fremskrittspartiets UIngdom har sikkert svært forskjellige grunner til å ikke ville delta, men vi vet at samarbeidsviljen allerede på rushtidsavgift for de to høyrepartiene. Nå er det opp til dem å peke på hvordan de skal gjøre Bergen til Norges mest klimavennlige by.

Resten av ungdommen har gitt sitt svar. Det blir interessant å se hvordan høyrefløyen skal løse problemet uten å gjøre det mindre lukrativt å kjøre bil i Bergen. Mitt tips er at de, før eller senere, må innse at biltrafikken er kjernen til Bergens miljøproblemer.

Helst før.

Sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

En historisk dag

(11.jun.200811:35)
stein ove

I dag vedtas den nye ekteskapsloven.

Akkurat nå debatterer Odelstinget saken "Felles ekteskapslov for heterofile og homofile par", som det heter. Den instiusjonelle debatten er bare spillfekteri, for i to-tiden er det votering, og da vedtas loven. Senterpartiets representanter står fritt i saken og flere av dem kommer til å stemme mot forslaget, men sammen med representanter fra Høyre og Venstre har vi en ny ekteskapsloven en gang utpå ettermiddagen.

Det er en gledens dag for alle som har jobbet for og drømt om at regjeringen ville tørre å ta kampen i denne saken (eller 'fighten', som KrF-leder Dagfinn Høybråten sikkert ville sagt det), en gledens dag for de av oss som håpet at regjeringen ville ha guts til å vise vei i likestillingskampen for homofile og lesbiske, og ikke høre på skremmebilder og propaganda som henger fast i gårsdagens kjønnsrollemønstre.

Mye kan skrives, og mye vil skrives av mer kompetente mennesker enn meg om hvilket historisk likestillings- og antidiskrimineringsvedtak Stortinget i dag vil gjøre. Herfra skal det bare konkluderes at det er en gledens dag, fordi Stortinget og en modig regering i dag gir oss den gledelige beskjeden om at Norge har godt av å legge vekk skremmebildene, fordi mer kjærlighet er bedre enn mindre.

Sosialdemokratisk hilsen,
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland                                          

Debattklimaet er dårlig for 'det andre klimaet'

(09.jun.200813:00)
stein ove

Jeg skjønner godt folk som reagerer på bensinprisene i Norge, for det er aldri moro å betale mer enn man hadde regnet med for det man trenger. At prisene er blant de laveste i Europa hvis man måler i forhold til inntekt (elle fyllegrad pr arbeidstime) er et faktum flere mennesker burde få vite og få anledning til å tenke over, men det er likevel forståelig med reaksjoner. At det er oljeprisøkningen og ikke norske politikeres beskjedne avgiftsøkning som er hovedårsaken til prishoppet, blir konstant underspilt. At prisen ligger på et nivå som neppe vil gå særlig ned, og at prisøkning er en av mulighetene vi faktisk har for å få ned bilbruken her til lands, er det få som tar seg bryet med å nevne.

For alt drukner i støyen fra politikere som ikke orker å stå ved det de har stemt for.

Politikere fra opposisjonen, med Erna Solberg i spissen, løper beskjemmet vekk fra klimaforliket og legger hele skylden for avgiftsøkningen på regjeringspartiene, selv om grepet bare er en oppfylling av lovandene i forliket. Det er feigt og pinlig. Like feigt, men enda litt sårere, er det at også politikere fra regjeringspartiene gjør det samme. Det er ikke det som trengs.

Norske forbrukere må sannsynligvis belage seg på at bensinprisene fortsatt vil ligge på det nest laveste nivået i Europa også i de neste årene, og heller be om at de politikerne som ga sitt godkjentstempel til forslaget forklarer dem hvorfor. Bare da kan debatten bli ryddig og ordentlig, og bare slik kan FrPs hensynsløse bensinpopulisme stilnes, og gode forklaringer gis.

Et debattklima som det vi har i dag tjener ingen. Akkurat som massive krav om avgiftskutt og hyl om å legge klimaforliket på hyllen ikke hjelpe det der andre klimaet, heller.

Sosialdemokratisk hilsen,
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

Kan Obama tegne et nytt veikart for fred?

(06.jun.200812:05)
stein ove

Barack Obama, den nokså unge senatoren fra Illinois, er endelig og offisielt det demokratiske partiets kandidat til presidentvervet i USA foran valget i november. Primærvalgkampen, som har delt AUFere i steile Clinton- og Obama-grupper, er over, og uansett når Hillary Rodham Clinton finner det for godt å trekke seg ut, ser alle venstreorienterte i...tja, den vestlige verden med glede på utsiktene til at en demokrat kan innta det Hvite Hus.

Det blir en befrielse, uansett, å følge et valg hvor George W. Bush ikke står på stemmeseddelen.

Men det finnes fortsatt områder hvor den politiske forandringen alle kandidater lover neppe vil bli særlig merkbar uansett, og tydeligst av dem er trolig forholdet til Israel, som Barack Obama omtalte i en stor tale til American Israeli Public Affairs Committee (AIPAC) onsdag. Godt nok vil kandidaten ha en to-statsløsning, og han lover også å engasjere seg i Midtøsten-konflikten fra dag en (og ikke bare når det ikke er noe annet igjen på programmet, som Bush nå gjør), men forholdet til Israel ser likevel ikke ut til å være oppe til endring. Israel-lobbyen i USA er ekstremt sterk, med AIPAC som moderskip, og særlig demokratiske kandidater har et lite manøvreringsrom i denne saken. Risikoen finnes alltid for at et for nyansert syn vil gjøre at kandidaten kan fremstilles som en fiende av staten Israel, og det vil umiddelbart svekke kandidatens utenrikspolitiske troverdighet, lyder den gjengse analysen.

I Norge har vi heldigvis en politisk virkelighet som tillater oss, ja tilogmed ser på det som en selvstendig positiv egenskap å ha nyanser i utenrikspolitikken, blant annet fordi Norges erklærte mål stadig er å være brobygger mellom israelerne og palestinerne. USA, derimot, har ikke den luksusen, mye takket være lobbyorganisasjonene - selv om alle vet at USA er nøkkelen til alle fredsinitiativer i konflikten.

Derfor var onsdagens pliktløb fra det alle håper blir den kommende amerikanske presidenten en skuffelse. Det er greit nok at Obama har kjørt høyt på at han ikke tar penger fra lobbyister, men det hjelper sørgelig lite hvis lobbyistene får forme politikken hans uten å truer med å snøre igjen pengesekken.

Barack Obama trenger til å finne sin egen stemme, slik at USA igjen kan bli en alliert å regne med i kampen for å få en ende på en de lengsvarende og viktigste konfliktene i verden.

Sosialdemokratisk hilsen,
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

'Bergensstøtten' løser ingenting

(02.jun.200814:01)
stein ove

KrF bør skjønne at lokal kontantstøtte er gårsdagens løsning når selv Høyre leser opp fra Arbeiderpartiets program mot ordningen.

Filip Rygg, den unge, allestedsnærværende KrF-politikeren, fikk sin dose medieoppmerksomhet i helgen, da han -tilsynelatende fra toppen av hodet- braste ut i Bergens Tidende med et ønske om at Bergen kommune skal legge 2000 kroner på toppen av barnefamiliers kontanstøtte.

Det er selvfølgelig en elendig ide, særlig ettersom den ikke har snøballens sjanse i helvete for å bli byrådets politikk, men ikke bare derfor:

- Det er en håpløst fordi kommunen ikke har råd til å legge disse pengene på bordet, særlig når byrådet låser hodet inne i en boble og nekter å høre på råd om å ta i bruk nye, rettferdige retningslinjer for eiendomsskatt - selv om lovnaden om å fjerne eiendomsskatten (den opprinnelige årsaken til å ikke bruke det nye systemet) er lagt i skuffen, kanskje for godt.
- Det er håpløst fordi vi det er 'helt feil å bruke kommunale penger på å betale foreldre for ikke å bruke en tjeneste', som Høyres Ragnhild Stolt-Nielsen sier til BT etter en smugkikk i vårt program.
- Det er håpløst fordi det setter en stopper for målsetningene om å få flere innvandrerkvinner ut i arbeid.
- Det er håpløst fordi kontantstøtten på sikt skal fjernes uansett, av de overnevnte grunnene.

Stolt-Nielsen sier 'beklager, Filip' til KrFerens forslag.

Fra denne plass bes Filip Rygg om å jobbe videre for å sikre Bergens innbyggere rett til barnehageplass heller enn å dagdrømme i pressen om forslag som mangler både realitetsforankring eller støtte fra vennene på blå side.

Sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

FpU og Unge Høyre skylder skoleelevene en forklaring!

(19.mai.200811:25)
stein ove

Det må være en tanke pinlig å være FpUer for tiden. Ikke kan de slukke sorgene i sprit hele døgnet, slik planen var, heller.

I skolevalgkampen høsten 2007 lovet Bergens høyrepartiers ungdomsorganisasjoner fri flyt av drikkevarer, spritbonanza hele døgnet og fullstendig frislipp av alkohollovgivningen i kommunen dersom deres moderpartier vant valget samme høst. Det gjorde høyrefløyen, men strømmen av fossende alkohol og lykkelige, dritings ungdommer som kan nyte godt og mindre godt av de borgerlige brushodenes lovnader lar vente på seg.

For Høyre og Fremskrittspartiet i Bergen trengte KrF for å få mulighet til å styre Bergen videre, og det partiet har et like anstrengt forhold til tappekranen som FrPs velgere har til skatteseddelen. Resultatet er en de facto innskrenking av dagens sjenkeregler, der utesteder som tidligere fikk holde åpent til 03:00 nå må stenge klokken 02:30. De unges berusende ord har møtt en vesentlig mer nykter hverdag.

AUF har lenge ment at politikerne må se på muligheten for å differensiere sjenketidene i Bergen i større grad enn man har gjort til nå, men så har vi heller ingenting å forklare. Det har i alle tilfeller Unge Høyre og FpU, som snarest bør forklare fylkets ungdommer hvorfor de løy dem rett opp i ansiktet for å vinne stemmer.

Jeg synes faktisk skoleelevene i Hordaland fortjener en unnskyldning.

Sosialdemokratisk hilsen,
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

Ingen dobbel standard

(13.mai.200811:48)
stein ove

Det ser ut til at barn fortsetter å være barn frem til de blir myndige.

Regjeringen dropper noen av de mest kontroversielle utspillene i sitt nye framlegg til innstarmming av innvandringspolitikken, melder Avisenes Nyhetsbyrå i dag. Saken det spesielt fokuseres på er et forslag som kommer fra arbeids- og inkluderingsminster Bjarne Håkon Hanssen, som, stadig ifølge ANB, ville innføre strengere krav til enslige mindreårige barn som søker asyl i aldersgruppen 17-18 år.

I de fleste andre situasjoner regnes man i Norge som 'barn' frem til man når myndighetsalder, altså 18 år, men her ønsket ministeren å gjøre et unntak. Målet er, i likhet med en rekke av de tiltakene som til slutt vil ende opp i tiltakspakken, å få ned strømmen av asylsøkere til Norge, men det nevnte forslag tas ut av miksen etter lobbyarbeid fra Sp og SV. Det er en gledelig utvikling.

Regjeringen har levert positive signaler på behandling av nettopp enslige mindreårige asylsøkere, som i dag har langt flere rettigheter enn de hadde da Erna Solberg styrte. Derfor er det bare rett og rimelig at vi opprettholder aldersgrensen slik den er i dag, simpelthen fordi man ikke slutter å være barn bare fordi man søker om asyl. Flere av tiltakene ministeren vil legge frem er riktignok strenge, og flere av dem vil trolig også få uønskede negative effekter, men mens vi venter på hva som kommer er det med et fornøyd, lite nikk vi kan konstatere at de såkalte 'asylbarna' får lov til å være nettopp det, barn, også når de er 17 år gamle, og ikke blir holdt opp mot en annen standard enn den andre ungdommer i vårt land måles mot.

Sosialdemokratisk hilsen,
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

100 dager

(05.mai.200816:24)
stein ove

FrP er så opptatt av å fortelle om sine 100 første dager i regjering at de glemmer å telle til 85 først.

Fremskrittspartiets landsmøte i helgen har, etter alle solemerker, vært en fantastisk opplevelse for dem som er til slikt (selv skulle jeg mye heller feiret helgen i hovedstaden sammen med SVs Verden til Venstre-konferanse, om jeg så skulle velge en fest utenfor partiet). Men mye nytt kom egentlig ikke ut av det hele, kanskje bortsett fra at FrP i Bergen, Os og andre steder i dette fylket risikerer ekslusjon dersom de gjør det de kan for å sikre nye veiprosjekter her i fylket.

Fokus ligger i stedet på Siv Jensens fortsatte hamring på at FrP nå ønsker å regjere aldeles alene etter valget neste år, dersom det rødgrønne flertallet ryker. Så sikre og høye på seg selv er partiet, at en såkalt 'topphemmelig' 100-dagersplan blir snekret sammen, som skal vise hva partiet akter å fikse i løpet av de første drøye tre månedene i regjering. Og leser man grovt igjennom de 'høydepunktene' mediene i dag kan avsløre, ser man kjapt at en ren FrP-regjering har planer om å legge sin mest kompromissløse side til. Det er bare et problem - det vil si, det er selvsagt et lass, men realpolitisk er det et som stikker seg ut: Hvordan har Siv tenkt å regne til 85?

Åttifem mandater er det en regjering trenger for å skaffe flertall i stortinget, men en rein FrP-regjering er et langskudd av de sjeldne. Hør bare: Høyre vil ikke støtte en regjering de ikke selv sitter i; Venstre nekter plent å støtte noe regjeringsprosjekt som inkluderer FrP; KrF sier det samme. Sorry, Siv: Du har ikke noe flertall.

Det er en lykke for landet, men det er ikke noen sovepute. For vi vet at mye av dette kan være politisk posering som kan ofres for posisjoner om flertallet skulle skifte.

Derfor er det Arbeiderpartiet og de rødgrønne som sitter med nøkkelen. Regjeringen må sørge for at den umulige problemstillingen forblir en mislykket tallek for skrivebordsskuffene. Da trengs nye grep og mer velferd, entusiasme og glød.

Herfra og til september neste år må regjeringen gå ut i hundre for å begrave Siv Jensens drøm.


Sosialdemokratisk hilsen,
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

'Det er vår tur til å fikse dette!' - 1. mai 2008

(02.mai.200815:00)
stein ove

Under står 1. mai-appellen undertegnede holdt på arbeidernes dag i Sveio og Os.
En forsinket gratulasjon til alle!

Sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland
__________________________________________

Kamerater, gode partivenner!

1. mai er en festdag: en dag hvor vi feirer faglig og sosial utvikling, der vi feirer arbeiderbevegelsens seire og de fremskritt historien har tilbudt oss, og som framsynte kvinner og menn har kjempet frem til rettigheter og politiske vedtak i årenes løp.

Men 1. mai er også en kampdag: en dag hvor vi plikter å stille skarpt på urettferdighet og skeiv fordelig, hvor vi, i tradisjonen fra de samme vidsynte kvinner og menn må ta innover oss at vi fortsatt har mange kamper å kjempe, både her hjemme og ute i verden. Det gjør denne dagen til en sammensatt hyllest og en mulighet til å peke ut veien videre, og det er vår oppgave å gripe den.

Jeg er glad for at jeg får være med på å feire den dagen sammen med dere her i dag, og jeg vil gratulere dere så mye med dagen!

***

Ved fjorårets valg var det viktig for Arbeiderpartiet å oppnå gode resultater, for det er i kommunene vi får se resultatene av den rødgrønne politikken på Stortinget ? det er i kommunene livene leves, som det heter. Og vi lyktes; Arbeiderpartiet oppnådde en markant fremgang på landsbasis i forhold til valget i 2003, selv om oppslutningen sank noe i forhold til 2005. Hordaland var dessverre en litt annen historie. Partiet ble skubbet vekk fra makten i mange av de største kommunene, og FrP gjorde kraftige innhugg i kommunene i og rundt Bergen. Det er en frustrerende situasjon, men nettopp derfor er det viktig at vi husker på at folket fortsatt ga oss gode nyheter på nasjonalt nivå.

***

Men samme hvor behagelig det er å tenke på at vi har et suksessfullt valg bak oss, er politikkens vesen slik at vi alltid må ha blikket festet på neste utfordring. Det er en av politikkens bitre lover, men den kan utlegges på to forskjellige måter:

Vi kan legge vekt på neste valg fordi vi vil demme opp for noe som er verre, eller vi kan flytte fokus mot stortingsvalget fordi det er vår mulighet til å gi den rødgrønne regjeringen fornyet tillit, til å fortsette å styre på den mest progressive regjeringsplattformen i Europa.

Jeg er mest fan av den siste utlegningen, selv om den første også har noe for seg.

***

Kamerater, 2009 blir et valg om fremtiden. Vi har i dag en regjering som leverer varene og forandrer Norge til det bedre hver eneste dag, og det står opp mot et fortsatt herlig uavklart alternativ. Det eneste vi vet om de borgerliges planer for regjeringsmakt i 2009, er at deres alternativ er nødt til å inkludere Høyre og Fremskrittspartiet, og det gjør umiddelbart ideen lite fristende. 

For vi så hva de gjorde sist de hadde sjansen, sist velgerne ga Høyre og FrP muligheten til å styre Norge. Det er nemlig tull at Fremskrittspartiet aldri har fått være med på å styre; de satt med vetoretten på alt Bondevik II-regjeringen foretok seg. Vi så hva de gjorde, og kamerater: Vi vil ikke se det igjen.

Jeg vil ikke at vi skal oppleve en ny regjering som angriper arbeidernes rettigheter med det mål for øyet å undergrave dem, slik vi husker den forrige regjeringen gjorde da den herpet arbeidsmiljøloven. Hadde ikke vi vunnet valget, hadde vi i dag hatt en arbeidsmiljølov som åpnet for 13 timersdager og 60-timersuke. Normalarbeidsdagen var i ferd med å bli et kjært minne for historiebøkene, og våre motstandere på høyresiden gjorde det med åpne øyne. De visste hva de gjorde da de ødela arbeidsmiljøloven. De visste da de gjorde da de åpnet for en mer usikker arbeidshverdag gjennom liberalisering av bestemmelsene om midlertidige ansettelser. Høyresiden jobbet aktivt for å få folk på kortere kontrakter, med mindre forutsigbarhet og økt press på lønn. De fikk det vedtatt, selv om en samlet fagbevegelse var i mot.

Vår regjering fikk stoppet det, fordi vi tror på større trygghet og forutsigbarhet i arbeidslivet. Vi tror at når Norge ligger helt i verdenstoppen sammen med våre skandinaviske naboer på listen over sterke og levedyktige økonomier, er det fordi vi har et produktivt og sikkert arbeidsliv. På tross av det høye skattetrykket som aldri slutter å plage dem som har mest, er Norge og den sosialdemokratiske modellen ansett som helt der fremme blant måter å organisere samfunnet på. Vi har et arbeidsliv å være stolte av i Norge, og vi har tenkt å la det forbli slik. Du sparker ikke treneren når du leder ligaen, og erstatter ham med fyren som regisserte nedrykket i fjor. Derfor skal heller ikke Soria Moria byttes ut med et kapitalistisk Eldorado.

***

Årets 1. mai smykker seg med slagordet ?Felles klode, felles ansvar?. For Arbeiderpartiet er dette mantraet nødt til å bli mer enn et slagord, det må omsettes i handling. Nesten alle politikere kaller nå kampen mot klimaendringene for ?vår tids viktigste utfordring?¨- minus noen helt soleklare politiske figurer som her skal forbigås i stillhet. Det er bra, for de har rett, og alle verdens forskere gir oss rett. Klimaspøkelset er ikke en morsom historie, det krever mot og lederskap. Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen har et historisk ansvar for å bringe kloden i balanse ? vi må smi før kloden blir for varm.

Noen partier vil vente, de vil ikke gjøre noe ? i tilfelle det viser seg at vi overvurderte trusselen. Det er et forståelig argument, men det er ubrukelig. For hva er det disse folkene er redde for? Er de redde for at vi etterlater kloden i bedre stand fordi vi plukket opp hansken? Er de redde for at vi innførte restriksjoner på trafikk og la om livene i en slik retning som gjør at noen av de fattigste og svakeste på vår felles klode får muligheten til å oppnå den levestandaren vi regner som selvsagt? Jeg skjønner ikke hva de er redde for.

Men jeg vet hva VI skal frykte, og jeg vet hva vi skal gjøre.

Vi skal frykte den fremtiden som kommer dersom vi ikke går foran, og vi skal fortelle den historien. Den om at vi må få ned våre utslipp og legge om vårt forbruk for å unngå en verden i ubalanse ? en ubalanse som kan øke havnivået her hjemme så kraftig at Bryggen i Bergen kan havne under vann ? og som kan føre til at fattige bønder i Uganda ikke kan videreføre sin livsviktige kaffeproduksjon fordi klimaet er for varmt til at dyrkingen er mulig.

Norge er et av de rikeste landene i verden, og vi har et spesielt ansvar, simpelthen på grunn av måten vi har fått rikdom på. Derfor skal Norge forplikte seg til å ta store kutt i våre klimagassutslipp her hjemme, både gjennom store nasjonale tiltak og de tingene i småtingsavdelingen som vi kan gjøre i våre egne liv. Det handler om kollektivløsninger, om satsing på jernbane, energieffektive bygg og smartere grønne avgifter ? men også om å si nei til handleposer på butikken, dra ut stikk-kontakten når mobiltelefonen er oppladet og om å skru PCen og TVen helt av når du er ferdig med den.  Det er en del av den nasjonale dugnaden som vårt land og vår bevegelse tidligere har vist at vi kan klare. Klimautfordringene krever en global dugnad ? til det beste for vår felles klode. Bak klimakvoter og internasjonale avtaler står du og jeg. Det er vår tur til å fikse dette.

Flere politikere fra FrP skjuler seg bak at det er ?for tidlig å konkludere? i klimaspørsmålet. Men kjære Siv Jensen:

Det finnes ingenting som heter ?for tidlig? i dette spørsmålet, men det finnes i aller høyeste grad noe som heter ?for sent?. Vi må bevege oss forbi tro- og mistro i miljøspørsmålene. Nå er det tid for å innse.

***

Nettopp det at vi i år har kloden som tema, gjør at vi også må benytte anledningen til å se utover vårt lands grenser på en dag som denne. Millioner av arbeidere og kamerater benytter 1. mai til fest og feiring, og til kamp og mobilisering for fremtidens utfordringer. Det er populært å hevde at verden henger tettere sammen enn noen gang tidligere, på grunn av den sekkebetegnelsen vi kaller globaliseringen. Og på mange områder er det rett:

Vi kan ikke ture frem som vi gjør i miljøspørsmålet hvis verdens fattigste skal sikres fremgang og velstand;

Vi kan ikke fortsette å investere store summer av våre fremtidige pensjonsutbetalinger i bedrifter som produserer våpen eller nekter vanlige arbeidere å fagorganisere seg.

***

Men hva kan vi gjøre?

Vi kan, og vi skal fortsette å peke på urett og nød.

***

Når arbeiderbevegelsen snakker om at vår solidaritet gjelder og må gjelde alle mennesker og hele verden, møtes vi som regel med særlig to anklager. Den første er at vårt internasjonale fokus bidrar til at vi ignorerer urett som begås i Norge. Den andre er at vi blander oss i for mye, og at vi ikke kan redde alle hele tiden. Svaret på begge disse to anklagene er for meg det samme; et klart og rungende nei. Når vi tar vare på dem som har det vanskelig i Norge, skaper vi et mer harmonisk og trygt samfunn, som derfor har mer tid og ressurser til å arbeide for internasjonal rettferdighet. Og tilsvarende, hvis vi gjennom internasjonalt press og solidaritetsarbeid hjelper den sosiale utviklingen i verden, så er vi med på å skape en tryggere og mindre urolig verden. Disse tingene henger sammen. Vi skal aldri slutte å bry oss. Det er vår moralske plikt.

***

Kamerater, vi er en del av en framtidsoptimistisk bevegelse. Vi tror fullt og fast på at praktisk solidaritetsarbeid og politisk press kan skape forandring og bedre levekår for alle mennesker. Det betyr ikke at vi ikke anerkjenner problemer, men at vi krummer nakken og forsøker å gjøre vårt for å løse dem. Derfor er jeg også glad for at årets 1.mai-aksjon handler om utviklingen i Sør-Sudan.

I den grad vi i det hele tatt høre noe om Sudan - og selv det er ikke ofte - så handler det gjerne om den desperate situasjonen i Darfur-provinsen. Årets aksjon ber oss ikke om å glemme denne konflikten, men den ønsker samtidig å rette nødvendig oppmerksomhet mot den skjøre freden sør i landet. Freden må pleies hver eneste dag for at den skal holde. Skal dette lykkes, trengs det hjelp til å bygge opp igjen et fungerende samfunn, med helsetjenester, skoler og mye annet. Det er dette Norsk Folkehjelp arbeider med i Sør-Sudan. Det handler om å gjøre folket i Sudan istand til å omfavne ei framtid som har vært nektet dem i så mange år. Norsk Folkehjelp gjør en forskjell. 

Det skal vi være takknemlige for.

***

Det skjer ting ute i verden som burde kreve mer av vår oppmerksomhet. USAs folkerettsstridige krig i Irak romler fremover i dag som i går, fem år etter invasjonen. USAs utgifter til krigføring i Irak i en måned, vil alene være nok til å holde alle verdens barn med skolegang i nesten to år. Det er fakta som viser krigers umenneskelighet og urett ? slik vi ser det hver dag ? i Palestina, i Darfur, i Uganda, i Afghanistan.

Men det finnes likevel håp. I Zimbabwe kjemper opposisjonen en kamp for å få tilkjent den valgseieren alle kan se at de fikk i parlaments- og presidentvalget mot Robert Mugabe, og vanlige menneskers oppmerksomhet om glemte konflikter, være seg i Burma, Vest-Sahara eller Tibet, gir grunn til håp. Det har vært et av arbeiderbevegelsens adelsmerker at vi står opp mot brudd på menneskerettigheter. Den kampen skal ikke avsluttes før den er vunnet.

***

Hvert år pleier jeg å bruke litt tid på 1. mai til å hilse og hedre de sosialdemokrater som har vunnet valg det siste året. I år er den listen dessverre kort.

Men vi kan likevel gratulere Jose Luis Zapatero med sin valgseier i Spania, en seier som er viktig for sosialdemokratiet ? men også for Zapatero selv, som endelig kan legge bort beskyldningene om at hans sosialistparti kom til makten kun som en følge av de forferdelige terroraksjonene i Madrid i 2003.

Vi håper det beste for Ken Livingstone i London i dag, og vi ønsker Helle Thorning-Schmidt i Danmark og Walter Veltroni i Italia lykke til videre.

***

Vi hører ofte at 1. mai har utspilt sin rolle. Kamerater, jeg tror ikke på det.

Jeg tror 1. mai fortsatt er en viktig dag for å sette fokus på kampasaker for arbeiderbevegelsen, og jeg tror at vanlige folk og arbeidere vil fortsette å bruke denne dagen til fortsatt å kjempe for de sakene som definerer oss som mennesker.

Igjen: Gratulerer med dagen!




Høyres mentale viskelær

(28.apr.200814:17)
stein ove

Skal Erna lykkes i å hamre løs på regjeringen som usolidarisk og livsfjern, er hun helt avhengig av å glemme...den forrige regjeringen. Og historien. Lykke til.

Høyres landsmøte denne helgen var ganske sikkert vellykket, hvis man ser på det med Høyrebriller. Pressedekningen var stor, idedebatten slett ikke borte (paneldebatt! ny bok med idiotisk og uvennlig tittel! Torbjørn Røe Isaksen!), en harmløs landsmøtetale (om enn ikke spesielt god) og en populær og vagt folkelig ny nestleder.. Det var sikkert et godt møte.

Men det politiske utbyttet er, for oss som aldri vil svinse rundt i korridorene på et Høyre-landsmøte, heller magert, eventuelt bare nedslående. I sin innledning harselerte Erna Solberg med både Trond Giske og alle skal med, uten at noe nytt kom frem under lyskasterne. Men Høyre har -kanskje- en misjon, og det er å male Stoltenberg-regjeringen som statisk og lite endringsvillig. Problemet er bare at de burde la sitt eget parti få det første strøket.

Erna Solberg mener regjeringen er usolidarisk, men glemmer å nevne at det var hennes regjering som kuttet i dagpengene til samfunnets svakeste og la opp til tidenes rovdrift på norske arbeidere ved endringer i arbeidsmiljøloven. Det er hennes parti som har åpnet døren for privatskoler som utarmer den offentlige skolen og gavner de best økonomisk stilte foreldrene, og det var Erna Solberg selv som kuttet milliarder til kommunene under Bondevisk regjeringstid.

Jeg aksepterer at Erna ikke kan innrømme alle disse tingene,. for da vil påstandene om regjeringens feilgrep overfor de svakeste se puslete ut. Men jeg liker ikke tonen, og jeg liker ikke implikasjonene. Det er simpelthen uredelig, og slett ikke i tråd med den 'anstendige konservatsimen' som nevnte Røe Isaksen flagger så høyt med i sin forøvrig nokså innholdstomme nye bok.

For joda, den rødgrønne regjeringen har mer enn nok å ta fatt på, og mange oppgaver er ikke løst. Det finnes helsekøer, for dårlige behandlingstilbud for narkomane, for mange som vil og kan bidra står fortsatt utenfor arbeidslivet og forskjellene i Norge er økende.

Men kjære Erna Solberg:

Skal ditt parti kunne ha troverdighet som hvit ridder, må Høyre erkjenne gamle feil. Og Høyre må innse at vi ikke fikser dagens problemer med gårsdagens verktøy. Jeg kan allerede høre Solberg starte en ny diskusjon om gårsdagen ('sosialistene' blir trolig nevnt en del ganger), men uansett - vi vil gjerne ha hjelp til å fikse Norge.

Men da krever vi også reell politisk debatt om løsninger, ikke posering og gjennomgang av historien med viskelær.

Sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland


Arbeiderpartiet må endre tonen i debatten

(12.mar.200812:30)
stein ove

Arbeiderpartiet må lege et åpent sår. Nå.

I det som begynner å bli ganske mange år har Arbeiderpartiet lagt til seg den uvanen å spille tøffing i innvandringspolitikken på et vis som tramper på lovanedene om en mer human innstilling som Soria Moria-erklæringen lovet. Det er ingen nyhet for noen at jeg og AUF gjennom en del år har gitt partiet, og i særdeleshet statssekretær Liebe Rieber-Mohn, en del tyn for at Norge ikke prøver å være det spor bedre enn land vi ikke vil sammenligne oss med (Danmark), eller regjeringer vi lovet å rydde opp etter (Bondevik II).

Dessverre ser det fremdeles ut som at min regjering ikke er villige til å innse noen av de viktigste poengene fra den bredpenslede kritikken:

1. Arbeiderpartiet kan ikke og skal ikke slå FrP på innvandring.
Det er FrP som er originalen, og de kan manøvrere på en måte ingen andre kan - fordi de har ideologisk frihet til det. Fremskrittspartiets innvandringspolitikk er drevet av like deler frykt og egoisme, på en helt annen og mer uappetitlig plattform enn den sosialdemokratiske. For Arbeiderpartiet er det nødt til å være en plikt å ikke synke ned på et retorisk nivå der man skyver innvandrere og flyktninger foran seg - og fordeler skyld utfra bekvemmelighet heller enn utfra faktisk skyld. Her har regjeringen fortsatt en jobb å gjøre, og nettopp å endre tonen i debatten er vår viktigste oppgave. Det går ikke an å vinne troverdighet som et parti som vil behandle alle likt både etter lovens og likeverdets bokstav så lenge man igjen til stadighet faller ned i fremmedfryktens skyttergrav.

2. Arbeiderpartiet må ta makten tilbake fra et hode- og hjerteløst byråkrati.
Folket får de politikere de ber om, heter det. Likevel reagerer velgerne sterkt og fortellende i tilfeller hvor de ser at åpenbar urett har blitt begått - uten at mitt partis politikere gjør det samme. Det er et demokratisk problem som er helt håndgripelig hver gang mediene melder om en utkastelsessak fra Norge som omhandler for eksempel barn eller innvandrere som har vært bosatt så lenge i landet at de har hele sin sosiale base her. Da vekkes lokalsamfunn og rettferdighetsfølelse, men politisk ledelse på feltet i Arbeiderpartiet klarer ikke å føle folkets harme. Problemet er at regjeringen synes å ha abdisert i spørsmålet, og skjøvet byråkrati og tilsyn foran seg, for selv å slippe å bli skitne på fingrene. Det holder ikke. Veien til humanisme og rettferdig behandling går ikke via byråkratiet; den går via de brennende hjerter og normal folkeskikk.

3. Arbeiderpartiet må innrømme feil.
Det er dønn umulig å finne ydmykhet i mitt parti på disse sakene, trolig som en reaksjon på både moment 1 og 2. Men det begås feil, forbannet mange feil: Vi kaster ut folk som skulle ha fått bli boende, vi behandler mindreårige asylsøkere som kasteballer, vi river opp velintergrerte innvandrere fra lokalsamfunnet og busser dem ut av landet. Det er feil, og noen må ha guts til å fortelle keiserdømmet i Arbeids- og inkluderingsdepartementet at inkludering ikke er omdefinert til innstramming this very night.

Vi kopierer tilogmed Erna Solbergs taktikk ved å reise ut i verden for å fortelle kommende-, ikke-kommende og verdig trengende asylsøkere og medmennesker at det ikke er noen grunn til å prøve: Norge er trangere, ondere og vanskeligere enn du skulle tro.

Det er på tide å minne mitt kjære parti på det bare en eneste gang til:
Klarer vi ikke å vinne kampen om hjertene, vinner vi heller ikke kampen om velgerne. Et samfunn er ikke bedre enn det behandler sine svakeste. Derfor må Arbeiderpartiet holde fokus på målet, som er Soria Moria; målet om en skole som er sosialt utjevnende, en uforstyrret kamp mot fattigdom og undertrykkelse, en kamp for likestilling og utjevning, og en kamp mot frykttaktikken som preger innvandringsdebatten.

Det er ikke bare en kamp mot de som vil noe annet enn oss. Slik situasjonen er i dag, er den også en kamp mot oss selv.


Sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland






Disclaimer: Dette innlegget reflekterer dessverre ikke fullt og helt Arbeiderpartiets syn.

Men Jonas, da!

(06.mar.200816:31)
stein ove

Jonas Gahr Støre skuffer om rakettskjoldet, og avviser å legge ned veto i NATO.

I dagens Klassekampen kommenterer utenriksminister Jonas Gahr Støre den ytterst pågående debatten om USAs planer om et europeisk rakettskjold. Gahr Støre holder frem at regjeringen er 'skeptiske' (diplomatspråk for 'mot') til planene, og det er bra, for rakettskjoldet er en arkaisk og gammeldags måte å drive forsvarspolitikk på. Ikke like bra er det at Støre samtidig blankt avviser å legge ned veto mot planene ('det er det samme som å melde oss ut av NATO', påpeker Marit Nybakk hjelpsomt i Politisk kvarter her til morgenen), og legger samtidig muligheten for en såkalt 'fotnote' i skuffen.

Det er skuffende at Støre er så passiv til den faktiske motstanden mot rakettskjoldet, når regjeringen ellers har vært klar og tydelig som kildevann på at Norge er motstandere av planene. Skepsisen mot fotnotene, som er en form for reservasjon, ble spesielt godt kjent fra Danmark gjennom åttiårene, da den venstreorienterte opposisjonen ved flere anledninger fikk samlet Folketinget om en annen utenrikspolitisk linje enn den regjeringen ønsket å føre. Det betød at Danmark måtte reservere seg på flere politikkområder i NATO, hvilket borgerlig historieskriving i vårt nordiske naboland suksessfullt har klart å fremstille som en katatstrofe for landets utenrikspolitiske troverdighet.

Men kjære Jonas: Det nytter forbannet lite å bare være mot, hvis vi har tenkt å lydig pakke sammen innvendingene våre når det kommer til avstemning. Gahr Støre har riktignok et riktig catchy resonnement: 'I NATO har ikke fotnotene vist seg særlig effektivt når det gjelder å få gjennomslag, ei heller styrke posisjonen til de landene som har brukt dem. Jeg har mer sans for romaner som har fotnoter' (1).

Det lyder kult, ikke sant? Problemet er at det ikke rykker noe - i steden for å prøve noe som tidligere ikke har vist seg særlig effektivt, er utenriksministerens løsning å ikke gjøre noenting som helst. Det er ikke sånt jeg vil høre fra min utenriksminister, og jeg håper og tror at årsmøtet i Hordaland Arbeiderparti denne helgen vil fortelle i klartekst at regjeringen må gjøre mer for å stanse rakettskjoldet enn å strø om seg med heftig retorikk og holde kjeft under avstemningen.

Sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

(1)
Støres henvisning til at han liker bøker med fotnoter spiller på at han i forbindelse med utgivelsen av Dag Solstads bok Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman fikk anmelde boken for Morgenbladet, fordi boken handler om en ansatt i Utenriksdepartementet. Ytterst stilfullt.

Ikke i mitt navn

(03.mar.200817:00)
stein ove

Monica Mæland får ikke krige mot regjeringen i mitt navn.

Det er menneskelig og forståelig at mennesker kan bli frustrerte når ting ikke går deres vei. Monica Mæland er like mye menneske som alle oss andre. Men de fleste mennesker pleier å se at det man må gjøre når folk ikke vil lytte gjøre som du vil, er å invitere til dialog om problemet - ikke å gå til krig (med mindre man er Bush eller...ojsann, Fogh Rasmussen, og vil ha olje, selvsagt). Men det er hva Monica Mæland har gjort de siste dagene.

AUF er også frustrerte over at regjeringen ikke har bevilget mer penger til Bergen de siste årene, slik det gikk frem av BA fredag. Men vi ser også noe Mæland har vanskelig for å se; at noen ting faktisk har gått rett vei. Under Erna Solberg, som er fra Bergen på papiret og i dialekten, ble Bergen og andre kommuner tvinget til å skjære inn til beinet. Regjeringen har investert kraftig i Hordalands prestisjeprosjekt på Mongstad, og statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen sikret Bergen en ny tørrdokk på Haakonsvern. Listen kan gjøres mye lenger, men skal først og fremst understreke et poeng: Bergen hadde ikke blitt mer rosenrødt under Erna, snarere tvert i mot.

Jeg vil ha nye bygg, jeg vil ha innflytelse og jeg vil ha utvikling for Bergen og Vestlandet, og jeg skulle helst hatt det i går. Og jeg respekterer alles rett til å mene at regjeringen ikke gjør nok. Men jeg er også fullstendig klar på at sakene hadde sett verre ut for Bergen om Erna hadde fått styre. Vi hadde kunnet si goddag til enda lengre barnehagekøer enn i dag (hvor borgerlige Bergen er en av få byer som fortsatt sliter med å få full dekning), vi kunne hilst på vår gamle venn 'mindre overføringer til kommunene', og nikket gjenkjennende til forrige stortingsperiodes spøkelser; høyere arbeidsledighet, utarming av offentlig sektor og en mer arbeiderfiendtlig politikk.

Sorry, Erna og Monica, dere får ikke kjempe for Bergens sak med mitt navn på krigserklæringen. Jeg er stolt, men ikke fornøyd med den jobben regjeringen har gjort for Vestlandet. Men jeg stoler såpass på at Jens og regjeringen ser hva som må til, uten at vi trenger å få gårsdagens mareritt fra høyresiden med på kjøpet.

Sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

En sjanse til

(29.feb.200812:51)
stein ove


Anniken Huitfeldt er det eneste regjeringsmedlemmet som ikke får en eneste hvetebrødsdag.


Statsminister Jens Stoltenberg utnevnte fredag Anniken Huitfeldt som ny likestillings- og barneminister. Det er et kompetent og sikkert valg, som er ready on day one, som det for tiden er så populært å hevde. Og Anniken har behov for all den erfaring hun har når hun nå blir minister, for utfordringene står i kø. Hun skal, kjapt som bare det, rydde opp i kaoset rundt barneombudet, og hun må få fyr på kjelen rundt den nye ekteskapsloven, hvis debatt for tiden befinner seg på et nivå der selve saken er skjøvet i bakgrunnen, og erstattet av en konkurranse om hvilken side av meningsmakere som får flest sjikanerende brev. Det er ikke fruktbar lei, og det er ministerens jobb å sørge for at debatten ros i havn med det resultatet regjeringen har bestemt.

Spennende blir det også å se Huitfeldts posisjoner på den siste ukens store debatt om tredeling av foreldrepermisjon. Huitfeldt har, i likhet med statsministeren, gått hardt ut mot en tredeling, men mange politiske grupperinger i og utenfor partiet er ikke villige til å la saken slippes på gulvet helt uten videre. De neste ukenes årsmøter i Arbeiderpartiets fylkeslag vil gi indikasjoner på hvor vinden blåser.

AUF håper fylkene gir nyeministeren beskjed om at en tredeling er en ordning bidrar til det beste for barna, slik at Huitfeldt kan foreta en skånsom usving på en av de viktigste hastesakene i hennes to timer gamle ministerkarriere.

Sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland                                         

En oppløftende opplevelse

(18.feb.200810:53)
stein ove

Partiorganisasjonen er i ferd med å lukke og slukke for årsmøtene for året, i spent påvente av Hordaland Arbeiderpartis årsmøte på selveste kvinnedagen. Dessverre er det vanskelig for AUF å være tilstede på mange av årsmøtene, for det er alltid en glede å oppleve hvordan det står til rundt i partiorganisasjonen. Så også forrigefredag, da undertegnede og andre AUFere overvar årsmøtet i Lindås Arbeiderparti.

En av de tingene som veldig ofte kommer opp når AUFere er med på årsmøter i kommunepartiene, er det store ønsket som finnes om at AUF skal opprette lokallag på stedet. Det er ingenting vi heller vil, men det er ofte mange praktiske hindringer i veien som gjør at slikt ikke lar seg gjøre, eller eventuelt tar lenger tid enn både vi og partiet setter pris på. Lindås er slik sett i en privilegert situasjon, fordi vi her allerede har mange medlemmer, folk som vil gå foran, og nå også økonomisk råderom til å gjennomføre det. Vi takker Lindås Ap for hjelpen, og starter arbeidet med å stable et Nordhordland AUF på banen i løpet av våren.

Kaffe, Olav Akselsen og sosialt samvær etterpå bidro til å gjøre Lindås Aps årsmøte til en i sannhet oppløftende opplevelse.

Sosialdemokratisk hilsen,
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

En despot på rådhusveggen

(07.feb.200810:19)
stein ove
I uke seks av 2008 diskuterer plutselig hele Bergen, og kan hende også store deler av resten av landet, Stalin. Det er slett ikke normalt. Kan hende kunne vi gjort det på bakgrunn av en fislete og relativt uinteressant Civita-rapport om norske ungdommers nokså uvitende holdning til tidligere tiders kommunisme, men alle som har lest Civitas rapport (som er kort og oversiktlig og kan leses på www.civita.no) skjønner kjapt at få nye perspektiver kommer inn den veien.

Nei, grunnen til at gamle Josef Stalin plutselig er på alles lepper denne uken, er at kulturbyråd Henning Warloe gikk ut i Bergensavisen mandag og stilte den ene veggen på Bergens ikke overveldende vakre rådhusbygg til rådighet for en kunstinstallasjon med portrett av den falne diktatoren fra Sovjetunionen. Det vekker, gledelig nok, sterke reaksjoner i byen, og det er nettopp det gledelige: Allerede en måned før portrettet eventuelt havner på rådhusets yttervegg, går bergenserne faktisk rundt og diskuterer kunst! Det viser, bedre enn noe annet, at prosjektet har lykkes, uansett om svaret nå til slutt blir ja eller nei.

Pablo Picasso er en av historiens største kunstnere, og det er etter mitt syn utelukkende positivt at hans kunst kan vises frem i et så stort format og under så stor offentlig debatt som den vi nå har fått. Om det også bidrar til større nysgjerrighet blant tilskuerne (eller deltakerne, hvis vi skal holde oss til kunstteorien) slik at Stalins historie og grusomhet kommer frem i lyset igjen, er det en positiv bieffekt.

Josef Stalin på Bergen rådhus kan komme til å gjøre mer for historieoppfattelsen til folk enn alskens tendesiøse spørreundersøkelser fra høyresidens tenketanker noen gang kan.

Med sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

Nye fjes

(21.jan.200804:43)
stein ove

Januar er starten på årsmøtesesongen i AUF og partiet. Det betyr lokallagene gjerne gir nye folk mer ansvar for å promotere og lede lokallaget i året som kommer.

De siste to helgene har to av lokallagene i AUF gjort nettopp det. Sotra AUF, som i flere år ble ledet av Ruben Håvik, har nå gitt ansvaret videre til Joakim Snekkevik Hevrøy, som tar på seg ansvaret med å minne verden på at det finnes liv, røre og opposisjon til de gamle mennene som styrer en av kommunene i landet med lavest gjennomsnittsalder.

Bergen AUF hadde årsmøte nå i helgen, og Pauline Søvik ga stafettpinnen videre til Rasmus L. Rasmussen, som får en litt annen oppgave: å vise frem problemene det borgelige Bergen har, og hvorfor ungdom bør ungdom bør gå med om å avvise den blå resepten.


Nå følger årsmøtene også igang i Stord AUF og i studentlaget Høyden AUF, som leder opp til fylkesårsmøtet i AUF i Hordaland i begynnelsen av februar.

Januar er måneden for å komme i gang. Minst fem ganger, i min bok.

Med sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

Er festen virkelig over?

(10.jan.200811:21)
stein ove

Bergensavisen har i dag et større oppslag om at de politiske ungdomspartiene kan notere økning i medlemstallene når de nå går igjennom listene for 2007. Avisen velger seg overskriften 'FESTEN ER OVER' for å dekke saken, som henspiller på en uttalelse fra FpUs Petter Kvinge Tvedt om at hans organisasjon har blitt profesjonalisert politisk de siste årene. Det er til å håpe at Tvedts uttalelser er riktige, selv om brorparten av FpUs politiske initiativer fremdeles tyder på det motsatte. Men hans parti har nå kommet i posisjon i mange av kommunene i og rundt Bergen etter valget forrige høst, og til slutt vil det trolig vise seg at BAs overskrift kan stå som heading på nettopp den utviklingen i Bergen, i Fjell, på Stord, i Lindås, på Askøy og andre steder.

AUFs leder Kjetil Vevle velger å se på den utviklingen på en ironisk, positiv måte, og påpeker at det blir enklere for venstresiden å mobilisere nye medlemmer når høyresidens løsninger får råde. Han har selvsagt rett. FrP og Høyre sitter med makten  alle de overnevnte kommunene, og det kommer til å få konsekvenser for ungdom i disse kommunene. Det blir ikke mindre bruk for AUF i tiden som kommer, den saken er klar. Kutt i ungdomstilbud og kulturtilbud venter i kulissene.

Med det største medlemstallet siden 2001, er AUF igjen bedre rustet til å kjempe ungdommens sak i kommunene i Hordaland. Borgerlig flertall i kommunestyrene borger for en lusen fest for de unge blant innbyggerne de neste fire årene. AUF er klare til å redde festen.

Vil du være med på å redde festen? Meld deg inn i AUF her!

Med sosialdemokratisk hilsen,
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

Ja takk til fortiden

(20.nov.200713:03)

Stein Ove

Mandag denne uken begikk det nye byrådet av H, KrF og FrP sin kanskje mest uskjønne manøver til nå ? ingen liten prestasjon , tatt i betraktning de uttalelsene byråd Øistein Christoffersen så behørig ble minnet på i går. Denne dagen gikk nemlig flertallet, sammen med Pensjonistpartiets ene representant, inn for å anbefale Stortinget om å ikke  følge Bostad-utvalgets innstilling til ny formålsparagraf for barnehager og skoleverket.

 

Det lyder ikke som noe katastrofe, gjør det vel? Lever vi ikke egentlig fint med at våre barn og bekjente får en kristen og moralsk oppdragelse, som det heter i teksten? Det har jo blitt folk av oss også! Jovisst har det det. Men det bør likevel gi byrådspartiene en emmen smak i kjeften når de sier ja takk til fortiden på den måten man gjorde i går.

 

Retten til å få livssynsnøytral behandling og oppdragelse i barnehagen og skoleverket burde være selvsagt. Formuleringen er så lite kjent at få mennesker vet at den finnes, og enda færre bryr seg. Men det er der problemene melder seg: Det er mindretallet i Norge som ikke er kristne i en eller annen form (om så bare på papiret), og det er mindretallet som føler seg diskriminert av dagens lovtekst. Dagens lovtekst er og blir en diskriminering av de mange, mange barna og foreldrene i Norge som bekjenner seg til en annen religion enn den kristne ? eller kanskje ikke til noen religion i det hele tatt. De har krav på å bli respektert for sitt valg, men det blir de ikke av flertallet i Bergen bystyre.

 

Realiteten er selvsagt at dette spørsmålet er handlet vekk av FrP og Høyre i fornhandlinger med KrF, slik at de stakkars representantene i de to førstnevnte partier var bundet til å fortsette diskrimineringen. De kan trøste seg med at den rødgrønne regjeringen ikke kommer til å følge rådet fra hovedstaden her vest. Med hjelp fra stortingsflertallet vil Norge snart få en ikke-diskriminerende formålsparagraf, til gavn og glede også for dem i byrådspartiene som i går pliktskyldigst måtte reise seg for å sikre flertallet for et annet standpunkt enn det de støtter i en sak hvor representanter normalt blir fristilt.

 

Skaden har skjedd i Bergen. Nå må regjeringen rette den opp. For barnas skyld, som det heter.

 

Sosialdemokratisk hilsen

Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

Ungdommens Europaforum

(12.nov.200719:49)
Stein Ove
Fredag ettermiddag i forrige uke tilbrakte jeg sammen med en bunke jevnaldrende ungdommer i et lokale på Ungddomshuset 1880 i Bergen. Jeg, mine jevnaldrende og utenriksminister Jonas Gahr Støre skulle diskutere fremtiden for europa, klimaproblemene og utdanning i Europa. Det ble mye klima. Bare klima, faktisk. ('Utdanning får vi ta senere', sa Støre når han så at tiden ikke strakk til å tøtjse borti det, og ga undertegnede, med sitt beskjedne antall studiepoeng litt roligere puls og bedre selvtillit).

For den unge forsamlingen hadde skytset klart mot den usårlige ministeren, med alle verdens relevante problemstillinger. Møtet, som bar den noe opphøyede tittelen 'Ungdommens Europaforum' er nemlig ment å sette standarden for hvordan den unge generasjon forholder seg til EU, og hvilken rolle Norge skal spille overfor EU, særlig på klimaspørsmål. Mange av hintene ministeren fikk med seg på veien dreide seg om at Norge må gå foran og tøre å vise vei for resten av verden, blant annet gjennom økt satsning på fornybar energi og offensive klimatiltak her hjemme. Støre selv var mest interessert i å vite hva ungdommene mente vi kunne gjøre overfor EU, særlig sett i lys av at ESA er i ferd med å lage kvalm om Mongstad-rensingen. Mer intens miljø-lobbyisme, lød svaret. Holdningsendringer. Felles avgiftsregimer. Og kollektive løft av de fattigste landene i verden gjennom en ny og bedre Kyoto-protokoll.

 Det sa de unge. Deretter sa Jonas det samme.


Det var oppbyggelig og trivelig. Og det viste for alle som ville se at de skoleungdommer som frivillig setter seg ned etter skoletid for å snakke om klimapolitikk, ikke vil gi Støre eller EU slack før problemet er brakt under kontroll.

Et skoleeksempel på et overtramp

(29.okt.200712:27)
Stein Ove

Forrige uke kjørte flere medier saker på at privatskolekjeden John Bauer kan ha bedrevet ulovligheter for å hente ut økonomisk gevinst for driften av sine skoler i Norge. Det er, og har alltid vært, ulovlig å drive skoler for profitt i Norge, men likevel har Bauer-kjeden trolig omgått reglene for å tjene penger på barns skolegang. Det er forkastelig og høyst problematisk dersom det viser seg at John Bauer bevisst har omgått regelverket på denne måten, fordi det ville rokke ved en av de fremste grunnpilarene i det norske skolesystemet. Derfor har AUF gått ut og krevd en fullstendig granskning av John Bauer-saken, slik at man får fakta på bordet.

Konklusjoner skal ikke trekkes på forhånd; det er nok å påpeke at dette viser med tydelighet at AUF har hatt god grunn til å frykte liberaliseringen av skolemarkedet i Norge. Private aktører kommer ikke inn på markedet av ren godhet - de kommer for å tjene penger. Regjeringen har sagt at det ikke skal skje, og valgte derfor å legge Bondevik II-regjeringens liberaliserte lovforslag i skuffen igjen. Hvis granskningen av John Bauer-saken i Oslo viser at kjeden har forsøkt å sette seg på kant med loven, bør regjeringen gå en ny runde med seg selv for å se på om det er mulig å ta kampen opp for å stenge også eksisterende skoler.

Det ville være en katastrofe for alle elevene som i dag går i privatskole. Skylden bør plasseres hos kyniske skoleledere som ser cash der vi andre ser fremtid.

Viktig signal fra Nobelkomiteen

(12.okt.200713:41)
Stein Ove

I formiddag ble det klart at årets fredspris deles mellom FNs klimapanel og Al Gore, "for deira innsats for å skape og spreie større kunnskap om menneskeskapte klimaendringar og for å leggje grunnlag for dei tiltaka som krevst for å motverke desse endringane", som det heter i Nobelkomiteens innstilling.

Det er all mulig grunn til å applaudere komiteen med et klokt og fremtidsrettet valg. Arbeid med opplysning av offentligheten om klimaendringer er et arbeid som ikke umiddelbart faller inn under folks vanlige oppfatning av fredsarbeid - det pleier som oftest å ha noe med våpen og sånn å gjøre. Men komiteens tankegang strekker seg lenger enn det, og det skal man ha takk for: Hvis vi ikke gjør noe for å stanse de dramatiske klimaendringene nå, vil verdens uro bare øke. Allerede i dag drives millioner av mennesker på flukt som klimaflyktninger, og kampen om å få verdens stormakter over på fornybar energi er en av de viktigste faktorene for å øke stabiliteten i verdenssamfunnet. Lykkes vi med det, minsker interessen ikke bare for å krige for olje, men også de rike landenes mulighet til å presse oljeinteressene foran befolkningens beste.

Det er fredsarbeid, det også.

Sosialdemokratisk hilsen
Stein Ove Lien, fylkessekretær AUF i Hordaland

Hva er det med Fjell?

(03.okt.200711:53)
Stein Ove

Vekstkommunen Fjell er i ferd med å bli et fenomen. Dessverre ikke på grunn av at man i kommunen, som har en av de største andelene av helt unge innbyggere i hele landet, tør å gå nye veier; det er fordi det nye, mørkeblå flertallet i kommunen tramper demonstrativt bakover på forlengst oppgåtte stier.

Bergens Tidende, lokalavisen VestNytt og flere andre har hatt gode tider på det seneste, etter at Høyre, FrP og KrF fant sammen i en udelikat allianse for å ta makten i Fjell kommune etter valget. De politiske tabbene er hugget i stein allerede lenge før sirkuset starter - det har FrPs Georg Indrevik sørget for. Hans parti gikk høyt på banen før valget med ønske om at Fjell-sokningene skulle få avgjøre bompengespørsmålet gjennom 'folkeavstemning' - noen små måneder etter at hele folket fikk delta i den mest demokratisk funderte formen for organisert meningsutveksling vi har: Den som heter valg. På partier. Med lister. Med visjoner og politikk. Om bompenger og sånn.

Smørjen fikk trolig Bergens Tidende til å ta fri noen dager etter valget, for å le ferdig av enden på visen. Resultatet av forhandlingene mellom de mørkeblå kamerater ble nemlig en 'meningsmåling', der 2000 av kommunens innbyggere skal spørres om deres forhold til bompengespørsmålet. Det må svi langt inni KrFs sjel over å ha bidratt til å sette en slik ide ut i livet. Resultatet blir, uansett hvordan man vrir og vender på det, ikke noe annet enn en ringerunde, foretatt ene og alene fordi Fremskrittspartiet med følge ikke makter å stå for sin egen politikk. Det er både udemokratisk, dyrt, byråkratisk og ikke så lite flaut.

Men den vonde smaken i munnen (eller den boblende latteren, om man ser det slik) stopper ikke der. De små blå vennene har nemlig forhandlet seg frem til plasseringen av sine folk i formannskap og komiteer for de neste fire årene. Resultatet: Fem menn styrer Fjell. De er hvite, de er middelaldrende, og de er menn alle sammen. Sammensetningen av komiteene er ikke mye bedre.

Det bør være flaut for det politiske flertallet i Fjell at man har satt sammen en kabal på denne måten. Det er ingenting galt med eldre, og ikke med men heller. Men når en kommune med den demografiske sammensteningen Fjell har skal styres på den måten, da er utelukkelsen av kvinner og unge et like stort problem som det alltid har vært.
Mitt profilbilde

Partikollektivet

Dette er Arbeiderpartiet i Bergens blogg.

Mer...


Blogglisten

Twingly BlogRank

Bloggurat

mars 2009
ma ti on to fr
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25
26
27 28 29
30 31          
Powered by BlogSoft

hits